Bankett hos Kongen

Kongen av Piemonte bor for tiden i eksil i Oslo, og vi var så heldige å bli innvilget audiens en hustrig oktoberkveld. Med litt småretter og champagne under armen troppet vi opp til en høstbankett ved kongens bord. I høysetet stod en rekke med eldre nebbioloer; noen var annonsert på forhånd, noen ble servert blindt, og noen kom som improvisasjoner i løpet av kveldens gang.

Det skulle bli en fantastisk smaking som sprengte referanserammene for eldre nebbiolo – og for eldre vin som sådan. Vi startet i samtiden med champagne fra 2000-tallet og diverse pateer. En fersk Grande Dame 2004 var en utrolig presis vin som drakk godt med litt luft allerede nå. En nydelig Clos des Goisses 2002 ble servert litt for varmt og med litt for lite luft — og den fremstod ung og knytt, men med særdeles bra lovnader. De som fikk kloa i denne på det royale nachspielet må ha hatt en glimrende nightcap.

Etter en tidligere diskusjon med Kongen om den perfekte vinmatsj til en rett av blåskjell og kantareller (tidligere testet til riesling, hvit burgund og moden muscadet), stilte han med sitt endelige svar på utfordringen: en flaske Cristal 1962. En i utgangspunktet særdeles «interessant» vin som man ved en teknisk smaking ville hevde var over toppen – oksiderte sherry-aromaer, sopp og overmodne epler. Men her, i møtet med sjømineraler og sopparomaer fra maten, var det vanskelig å definere dette som feil – aromatisk gjorde den et flott supplement til maten. Moralen? Neste gang du har en delvis oksidert flaske vin som du uansett ikke får retur på, prøv å se den som en vin med alternative kvaliteter og ta dem for det det er.

Kvelden gikk videre med eldre rødviner i toppform, supplert av finfine offergaver, altså medbrakte matretter, fra andre av bankettgjestene. Gamle nebbioloer kan fremstå både oksidative og slitne når det er snakk om middels flasker — men en topp flaske kan fremvise en enorm ungdommelighet i høy alder. Her fikk vi noen eksempler på det; noen høydepunkt i stigende alder var en helt nydelig 1982 Giacosa Barbaresco som ble servert blindt og fremstod som den var fra 2000-tallet, fast og tannisk og lengtende etter en blodig lammebiff. En spektakulær 1948 var kanskje kveldens aller beste vin og holdt det gående i glasset i timesvis uten å klappe sammen. Og en spektakulær 1929 hadde perfekt kork og en utrolig levende frukt bak en litt støvete nese.

Moden nebbiolo er absolutt en distinkt vinsjanger – en sjanger som visstnok ikke piemonteserne er så interessert i selv. Kanskje er det derfor Kongen tok med seg det han kunne finne i sine undersåtters kjellere og flyttet til mer nysgjerrige strøk av verden. Her i Norge fant disse vinene seg fort til rette med fornem status, et utagerende festliv og høy aktivitet på sosiale medier.

Notater fra det vi rakk å skrible ned: 

2004 Veuve Clicquot Ponsardin Champagne Brut La Grande Dame
Klar, strågul. SItrus, rødt eple og mild autolyse på nese. Stram og fast frukt med frisk, spiss. syre. Mild fruktsødme. Spenstige, finmasked mousse. Mineralsk og stram finish med svak bitterhet. Flott lengde. Ung, men drikker flott.
93 P

2002 Philipponnat Champagne Brut Clos des Goisses
Klar, gyllen gul. Noe utviklet nese med sitrus, voks, epler og innslag av jordbær. Flott dybde.
Fokusert, mineralsk og intens i munnen. Konsentrert, men elegant med frisk, syre og spenstig mousse. Intens , nesten røykaktig mineralitet i finish med mild bitterhet. Svært lang. Flott, men fremstår noe uforløst nå. Trenger tid.
94 P

1962 Louis Roederer Champagne Cristal Brut
Svakt grumset cognacgyllen. Støv, tranebær, kamfer, røyk, og toffee på nese med toner av sopp og skogbunn. Bløt, sursøtlig frukt med innslag av sopp, kaffe og nøtter. Konsentrert. Null bobler. Stram, spiss syre. Sursøt utgang. Fin lengde. Ikke topp flaske, men faktisk meget bra matfølge.
NR

1958 Giuseppe E Figlio Mascarello Barolo
Klar, gyllen, lys brun. Noe VA, knekk og rørsukker på nese. Tørr frukt. I ferd med å tørke inn. Dårlig flaske.
NR

1948 Francesco Rinaldi e Figli Barolo
Klar, dyp rødbrun. Nydelig, dyp og floral nese med roseblader, røde bær og hint av marsipan. Sødmefull og generøs. Klar, stram, klokkeklar og fokusert frukt med imponerende intensitet og mengder av friske, røde bær. Mild, elegant sødme. Frisk syre. Tørre, finmaskede tanniner som biter lett fra seg. Flott lengde. Vokser med luft.
95+ P

1952 Francesco Rinaldi e Figli Barbaresco
Lett grumset, lys brunrød. Mild nese med røde bær og lett sødme. Klar og fruktdreven i munnen med god intensitet og innsmigrende sødme. Stram, spiss syre. Finstemte, lett tørrende tanniner. Flott lengde med fruktig utgang.
93+ P

1964 Giacomo Conterno Barolo
Klar, rød med lett brunskjær. Lett bitter på nese med toner av tranebær, appelsinskall og knekk. Mild sødme. Klar, transparent og frisk frukt. Tørr og stram med spiss syre. Svakt sursøt. Noe tørrende finish. Milde tanniner. Fin lengde med lett, sursøtt preg.
92 P

1982 Bruno Giacosa Barbaresco Riserva Santo Stefano
(Blind) Fingrumset, dyp rød med oransjeskjær. Dyp, så dyp, parfymert og elegant nese med roseblader, røde bær med mild, innsmigrende sødme. Klar, intens og elegant strukturert frukt med flott dybde. Frisk syre. Milde, men faste, elegante tanniner. Snev av tobakk i utgangen. Nydelig lengde.
95 P

1929 Cappellano Barolo
Lett grumset, lys oransjerød. Parfymert, sødmefull og dyp nese med tørre roseblader, røde bær og milde toner av brent tjære. Svakt innslag av rødbeter, men dette forsvinner med luft. Transparent, ren og feminin rødbærdreven frukt med ubegripelig intensitet for alderen. Innsmigrende sødme. Frisk syre og elegante, fjærlette, men faste tanniner. Flott, fruktig lengde med svak bitterhet. Hinsides ungdommelig for alderen.
95 P

1961 Giuseppe E Figlio Mascarello Barbaresco
Skyet, gråoransjerød. Søtlig nese med toner av VA, rips og roseblader.
Slank, tørr og noe sursøt frukt. Spiss, stram syre. Tørr utgang med lette, men faste tanniner med godt bitt. Fin lengde. Ikke optimal flaske.
90 P

1958 Giuseppe Rinaldi Barolo
Klar, lakserød. Lett sursøt nese med innslag av rosin, kamfer og tranebær.
Klar, men noe varmeskadet frukt med preg av rosin. Høy sødme samtidig som frukten git lett bitre toner av appelsinskall. Frisk syre. Tørrende tanniner i utgang. Flott lengde, , men også her tydelig innslag av rosin. Til dels innsmigrende, men ikke optimal flaske.
87 P

1958 Giacomo Conterno Barolo Riserva
Svakt grumset, dyp rød med oransjestikk. Floral, søtlig nese med roseblader, og dyp kirsebærfrukt. Hint av rosin.
Dyp, frisk og fyldig, bløt frukt med preg av røde bær. Bra intensitet. Frisk syre. Stramme, tørre tanniner. Flott lengde med mild sødme og innslag av brente toner.
93 P